Møte med Politihøgskolen i Oslo

Manglende motivasjon

Denne dagen har det naturligvis vært knyttet en hel del spenning til. Å møte lederne ved Politihøgskolen i Oslo skapte en klar forventing om en dialog hvor vi skulle se på løsninger for å inkludere flere på. Slik ble det dessverre ikke. 

Sammen med Generalsekretær i Norges Handikapforbund, Sunniva Ørstavik, dro vi opp til Majorstuen ca kl. 11:00. Da vi ankom Politihøgskolen, ble vi guidet til møterommet. Der ble vi møtt av Anne Kristine Aure og Ann-Lisbeth Framaas.

Det ble innledet en samtale om hvor mildere opptakskravene har blitt i løpet av de siste årene. Tidligere gjaldt samme fysiske krav for kvinner og menn, og det var også et minstekrav til høyde. Å høre på dette var jo ikke særlig interessant for en ekstremt utålmodig mann på 24 år som ønsket å snakke om elefanten i rommet. Det er ikke relevant å snakk om hvor mye midlere kravene har blitt. De som sitter i rullestol, eller har andre fysiske funksjonsnedsettelser, er uansett helt ute av stand til å gjennomføre disse. Totalt urelevant prat vil jeg si.

Dernest kom jo selvfølgelig argumentet med at Politihøgskolen skal uteksaminere generalister. Kjernen i denne modellen er at de som uteksamineres fra Politihøgskolen, skal kunne utføre alle arbeidsoppgaver innen Politiet. Blant disse er utrykningskjøring, arrestasjon, etterforskning, operasjonssentral og forebyggende arbeid. Sitter du i rullestol vil du dessverre ikke være i stand til å bestå kravet om utrykningskjøring på 2.studieår, og derfor er du ikke å regne som generalist. Dette er bare tull. Om man skulle åpne for en kvoteordning, der man tar inn en liten andel mennesker med funksjonsnedsettelser i opptaket, truer man på ingen måte generalistutdanningen. De med fysiske funksjonsnedsettelser kan gjøre det aller meste innad i Politiet. I Politihøgskolens nye rammeplan er det heller ingenting som tilsier at de åpner for å åpne opp for mer inkludering. Jeg finner dette merkelig. Du kan jo være en stor ressurs for Politiet dersom du sitter i rullestol. Å være dyktig på data er noe som har like mye med sikkerhet å gjøre, som å kunne løpe etter tyver på gaten. 

Videre snakker Politihøgskolen mye om at opptakskravene er ment til å reflektere utdanningen, og ikke alle de år man faktisk skal jobbe som Politi etter endt skolegang. Det 2.studieår ved Politihøgskolen består at et praksisår, hvor man på mange måter får kjenne på det å være politi. Her er det et krav om godkjent utrykningskjøring og diverse andre fysiske utfordringer som må bestås. Derfor er det, i følge Politihøgskolen, utenkelig å slippe inn funksjonshemmende mennesker på utdanningen. Jeg finner det vanskelig å akseptere. Istedenfor å måtte være med på det som skjer ute i gatene, kan de som har en funksjonsnedsettelse bruke sitt praksisår inne. 

Flere ting ble diskutert på dette møte. Konklusjonen er uheldig: Dette går på manglende motivasjon. Verken utdanningsløpet eller lovgivningen er skrevet på en steintavle. Det kan endres. Ikke minst bør det endres. Vi lever i 2019, og datakriminalitet er like aktuelt som kriminalitet ute i gatene. Jeg ønsker at Politiet til enhver tid bruker de beste ressurser tilgjengelig for å holde oss borgere trygge. Det gjør de ikke nå.